Historien om Stiftelsen Tro - Håp - Kjærlighet (THK)

THK ble stiftet i 1995 og drives i dag av et styre med ansvar for hver sine felt. THK har i dag en ansatt.

Mye av vårt arbeid blir videreformidlet av Bibelskolen i Korosten i Ukraina. Denne skolen startet i 1991.

Historien fra 1995 av Beint Hansen
21.10.2014

Stiftelsens grunnlegger forteller: Nicolai Kaminskiy og Sergei Kovalchuk

Willy Sæther fra Sokndal inviterte meg med på en gruppereise til Hviterussland i pinsen 1993. Vi skulle delta ved innvielsen av den store, nye kirken i Baranovichi. Kirken har 2000 sitteplasser. Willy kjente allerede på den tiden Sergei Kovalchuk fra Korosten i Ukraina. Han kom til
Baranovichi i Hviterussland for å være vår tolk. Da vi skulle skilles, inviterte Sergei meg til å komme til Korosten. Her var det allerede i 1991
etablert bibelskole i menigheten til Nicolai Kaminskiy. " Vi trenger deg også i vårt land ", sa Sergei Kovalchuk. Allerede våren 1994 ble jeg av pastor Nicolai Kaminskiy invitert til Korosten. På den tid krevde myndighetene personlige invitasjoner som ble lagt til grunn for at visum til Ukraina kunne innvilges. Denne våren startet gravearbeidet for det store bygget som i dag er Bible College. Under oppholdet som lærer og forkynner fikk jeg en tydelig visjon fra Gud. Den lød: Reis hjem til Norge og start en ny misjon. Du skal kalle den Tro - Håp - Kjærlighet.

Dette var en utrolig sterk opplevelse som jeg aldri vil kunne komme til å glemmne. Jeg så allerede der og da at dette ville bli krevende med mange søvnløse netter. Pastor Nicolai Kaminskiy hadde ønske om å samarbeide med meg og vi hadde tillit til hverandre.

Etterat jeg kom tilbake til Norge i mai 1994, drøftet jeg med Willy Sæther den visjon Gud hadde gitt meg i Korosten. Willy hadde erfaring med arbeid i Øst-Europa gjennom mange år og ville gjerne delta i etableringen av en stiftelse. Jacob Hagan, som er apoteker i Egersund, ville også støtte sin onkel i å etablere et tverrkirkelig og humantært arbeid for Hviterussland og Ukraina.

Dette fant sted i vårt hjem i Sokndal 14. oktober 1995 sammen med regnskapsfører Egil Omdal og revisor
Steinar Berntsen. Grunnkapitalen på kr. 50.000 fikk vi samlet inn under en møteturnè med sangerne fra Sverige, BirGitta Edstrøm
og Swante Bengtson. Folket strømmet til møtelokalene og ville gjerne velsigne arbeidet med offergaver og tegne seg som faste støttepartnere.

Arbeidet vokste ute og hjemme. Vi trengte å få utarbeidet brosjyremateriell. Jeg kjente godt Willy Pedersen i Stavanger og kontaktet ham. Willy gikk inn i dette arbeid med sin kreativitet og dyktighet som er helt ubeskrivelig. Trykksakene, presentasjonene av prosjekter og ikke minst medlemsbladet THK-nyheter og oppbyggingen av hjemmesidene på PC var med på å løfte fram THK-stiftelsen.

Da jeg kom til Karmøy ble nye kontakter etablert. Jeg møtte Stein Kåre Mannes. Han ble med som sjåfør av trailer og buss. Han var pådriver sammen med gode støtteparnere med å anskaffe THK-traileren. Dette og alle bussturene fra Norge til Ukraina har gitt mange unge og eldre turdeltagere inspirasjon og glød til å støtte arbeidet.

Det ble mye arbeid for Sergei Kovalchuk med å ta imot alle gruppene fra Norge og å reise på turnè med sang- og musikkgrupper her i Norge. Derfor foreslo jeg for ham og THK-styret om vi kunne ansette ham som fast medarbeider og koordinator for THK i Ukraina. Slik ble det.

Jeg fikk lett kontakt med befolkningen under mine mange reiser i Ukraina. Olena Barchuk kom og spurte om hjelp til å etablere Mor &Barn senteret. Det samme gjorde pastor Kaminskiy vedrørende rehabiliteringssenteret for rusmisbrukere. Når det gjelder gatebarnsprosjektene i Kiev, fikk jeg tidlig kontakt med Nicolai Kuleba som hadde startet organisasjonen Child Rescue. Sammen har vi hatt mange netter i Kievs underverden med å redde barn og unge fra ubeskrivelige tragedier. Fra starten av har det vært sentralt å støtte Bible College og pastorer for nyetablerte menigheter.

Det vil alltid være en utfordring i å kommunisere. I Norge tror vi ofte at vårt tenkesett er lest og vedtatt i Ukraina. Kulturene våre er forskjellige og det må vi alltid ha stor respekt for. Det har jeg virkelig lært gjennom alle disse år.

Å stå i spissen for å bygge opp THK har vært en krevende, men takknemlig oppgave. Arbeidet har i gjennom årene blitt løst gjennom mange gode medarbeidere hjemme og ute.

Organisasjonen er nå vel etablert, og det skulle være enklere å gå videre med arbeidet.

Når jeg nå har gått inn i nye arbeidsoppgaver, ønsker jeg alt godt for THK-stiftelsens videre arbeid.


Beint Hansen