Frivillig

Elever fra Gand

Mulighetene er mange

Gand vgs. i Sandnes kan stå som eksempel på målrettet bistandsarbeid. De har et eget punkt i skolebrosjyren der det står; - Årlig Ukraina-aksjon. I løpet av aksjonen i 2005 vil denne skolen passere 1 million norske kroner, og vi vil da komme tilbake til en del av de pilotprosjekt de har startet – bl.a. ”Mor&Barn-senteret” I Korosten.
Vi kan også nevne skoler som Åkrehamn vgs., Ølen vgs., Bibelskolen Bildøy og en rekke andre skoler som viser stort engasjement og bruker THK-stiftelsen som aktiv medarbeider og formidler.
Også Røde Kors har funnet en mulighet gjennom THK´s nettverk, til å få kontakt med Røde Kors i Ukraina – for eksempel i Tjernobylregionen.
Sykehus og sykehjem i Norge har også bidratt til betydelige ”løft” av helsesektoren, med moderne sykehussenger, ambulanser og annet flott og moderne utstyr.
I løpet av 2004 transporterte THK-traileren utstyr fra flere ”beredskaps-sykehus” som vi ikke skulle ha på ”hemmelige beredskapslager” i Norge.
All transport, og alt arbeid med alle disse transportene, utføres av frivillig mannskap i Norge og hos mottakerne. Vil du vite mer om dette? Eller tipse oss om godt og flott utstyr som kan komme til nytte hos dem som ”trenger alt”, så kan du sende en e-mail til reidar@thk.no

Barn hjelper barn

Fra venstre; Ole Michael, Karoline, Caja, Talette og Tony
gir penger til barn i Ukraina.    Foto: Willy P.

Barna på bildet ovenfor hørte om barn i Ukraina som manglet omsorg og trygghet, at mange levde som gatebarn og veldig mange på barnehjem. De bestemte seg en dag for at de ville hjelpe noen. ”Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen”, sa de, og så satte de i gang. På et kjøkken ble det laget vaffelrøre, på et annet kjøkken mikset de saft og vann i spann. I et hus ble det funnet noen gevinster, i et annet fant de fine leker som de ikke brukte mer, eller som var ”nesten som nye”. Og så måtte noen finne fram bord, og duk til å legge på – og vase med fine blomster fra hagen.
Oppe ved hovedveien var det fint å stå, der passerte mange på vei til post og butikk, og ingen slapp unna spørsmålet; ”Vil du kjøpe lodd? Pengene går til fattige barn i Ukraina”. Og folk kjøpte lodd og vafler og saft og vann. Dette var en ganske alminnelig lørdag formiddag – og plutselig var hele jobben gjort og de kunne telle opp pengene som lå i et plastglass. Hundre og sekstito kroner og femti øre.
De hadde tatt et initiativ, de hadde gjennomført en jobb – brukt litt av sin tid, laget noe og gitt noe og fått et resultat. Vi vet at de derved har skaffet nok penger til å gi to barn i Ukraina et måltid mat hver dag i et år. Tony hadde vært med på dette før, hans klasse hadde hatt ”Kul Uke” på skolen, laget klasseavis, hatt utlodning og samlet inn leker, klær og sko som ble lastet på THK-traileren – og de er ikke alene om å engasjere seg. Mange barn rundt om i bygder og byer er opptatt av at barn som ikke har det så godt som dem skal få en bedre hverdag.
Vi som driver THK-stiftelsen takker alle som engasjerer seg og vil hjelpe, og det vi kan gjøre, er å få hjelpen på plass der den trengs mest – og det har vi holdt på med nå i 10 år, og snart må andre overta. Kanskje en av dem du ser på bildet her? For vi kan ikke stoppe hjelpearbeidet – det må fortsette.

Til barnehjemmet i Ushomir

Det krever grundig forarbeid og nøyaktig logistikk når 277 barn på barnehjemmet i Ushomir (utenfor byen Korosten i Ukraina) skal få hver sin eske med nødvendig ting til sin hverdag. Vi anskaffet 277 esker med samme mål (40x50x60cm), og vi laget lister over hva vi anbefalte folk å legge i eskene. Noen tok en eske, andre flere – og et ektepar og deres datter pakket til sammen over 20 esker! For som mannen i huset sa; Her skal alle barna få hver sin eske.

Fulle korridorer på Gosen skole i Stavanger.    foto: Willy P.

For første gang i sitt liv kunne 277 barn sette en eske under senga si, og ha et eget ”kleskap” som var bare deres.
Ved barnehjemmet er det ikke snakk om enerom, eller at to bor på rom sammen. Her er det sovesaler med 20 senger på hver! Her er det ikke snakk om at man sitter 2-3 rundt frokost- eller middagsbordet – her møter alle til frokost i den store matsalen, og stuer og saler er ov er alt beregnet for de mange som bor der.
Her flyter det ikke av leker i alle fasonger, og personlige leker er det iallfall ikke snakk om på et slikt barnehjem. Derfor syntes vi at det var viktig at også en kosebamse eller en annen leke ble lagt i esken – og et pledd eller pent ullteppe, og en varm jakke, gode sko og klær som ble ”funnet” eller kjøpt til nettopp den som skulle få den.
Og på esken ble det klebet en lapp, med navn på den enkelte, og der sto alle de opplysninger vi hadde fått fra dem: Om det var gutt eller jente, høyde, livvidde, alder og skonummer. Da vi lastet på traileren manglet det 3 esker, og vi fant hvem som manglet og en gjeng satte igang og pakket dem – for hele ”restlageret” fra alle som hadde vært med, lå klar i en sal. Så var alt på plass, resten kunne pakkes i sekker og esker og følge med som ekstrautstyr til andre barn som trengte noe.

Spør håndballkjempen Rune Erland om hvorledes han opplevde å være med på å pakke en semitrailer på nesten 100 kubikk? Han fikk god trening den dagen, for det var høyt tempo, og etter ca. 2 timer var jobben gjort! PS: Han var selvsagt ikke alene. ds.

Tekst: Willy P.