Direktøren for Radiumhospitalet i Oslo, Jan Vincents Johannessen, var med på et diplomattreff som THK-stiftelsen arrangerte.
Han fortalte at sykehuset var i ferd med å skifte ut mye utstyr – allslags utstyr, også sykehussenger.
Jeg ringer dere når jeg får oversikten, sa han – og gjorde det. Det var ikke nok med den ene traileren vi hadde, vi leide en i tillegg og fylte opp begge to.
Vi hadde besøkt et lite landsbysykehus og satt oss ned på sengekanten hos en gammel utslitt dame. Hun hadde arbeidet tungt et langt liv, og var preget av det. Nå var hun syk, og den sengen hun lå i var ikke for en gammel og skrøpelig kropp.
Oppå stålfjærene var det lagt eskepapp, og på eskepappen lå det et gammelt slitt teppe. Hun hadde hverken pute eller dyne som holdt en minstestandard som var akseptabel. Vi får vondt langt inn i sjela når vi opplever noe slik – det får du også, iallfall når du står der og ser den skrikende fattigdommen og tenker at det kunne vært din bestemor.
For et slikt medmenneske må det være som å komme til himmelen på forskudd å bli flyttet over i en norsk standardseng, med god madrass og skikkelig sengetøy!
Vi behøver ikke skjønne et eneste ord av det hun sier i sine takksigelser, det er nok å oppleve hennes usigelige takknemlighet. Hun aldri hatt det bedre! Sier hun, sier de som skjønner hva hun sier.
Like etterpå kunne du lese i norske aviser om at de kjørte senger, madrasser, dyner og puter på fyllinga i Norge! Vi har stoppet noen av dem, men vi skal ha både kapasitet og transportøkonomi for å formidle moderne norsk ”søppel” til dem som ingenting har.
I fjor (2004) transporterte THK utstyr fra de såkalte ”hemmelige reservesykehus” som ikke lenger skulle være reservesykehus i Norge. Det blir noen trailerlass av slikt, med noen hundre senger, madrasser og sengetøy. Og det blir kollosalt mye annet godt utstyr som skal brukes der det trengs mest.
I en befolkning som teller 48 millioner, er det mange gamle som ikke har det godt på slutten av sitt slitsomme liv – og dette bare i Ukraina. De ”står ikke på krava”, for der er intet å kreve – noen av dem har intet rom, og de har ingen seng.
De har ingen nedre fattigdomsgrense som iht. FN er én US$ (i Norge ligger som kjent ”fattigdomsgrensen” 35 ganger høyere). De har ingen økonomisk ramme, de er bare rammet – av fattigdom! Det kan kanskje være på sin plass å sitere noen setninger som alltid vil ha gyldighet;
For jeg var sulten, og dere gav meg mat;
jeg var tørst, og dere gav meg drikke;
jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
jeg var uten klær, og dere kledde meg;
jeg var syk, og dere så til meg;
jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Matt 25, 35-36.
Dette er den positive delen av dette avsnittet i Matteusevangeliet, og THK-stiftelsen er klar til å formidle ditt engasjement. Sett igang.