Saltgruven i Wielizcka.

Fjellet som omgir oss på vei nedover i dypet er også salt, i mange forskjellige fargenyanser.
Alle de forskjellige skulpturfigurene og relieffene er også hugget ut og formet i saltstein – noen av dem er gigantiske.
Vi passerer århundrer på vei nedover i dypet, og på stopp etter stopp finnes det kapell og alter som har hatt sin funksjon og betydning i den tiden da gruvearbeiderne arbeidet på den tiden. Vi beveger oss langs rennende vann og dype dammer langt nede i gruvegangene, og vi kommer ned til det dypeste punkt guiden tar oss med, til en kjembesvær katedral der til og med den store ”krystall-lysekronen” er formet i salt som henger midt i katedralen. Her samles man fremdeles på spesielle dager i det Polske (katolske) kirkeåret, og det er plass til mange hundre tilhørere. Akustikken er fantastisk og gir flott klang og klar tekst når vi synger der.
Vi slipper heldigvis å gå alle trappetrinnene opp igjen, da pakker vi oss inn i små vogner i gruveheisen og blir fraktet opp til en stor hall der det er både kafe og kiosker med souvenirer utformet i salt; Klare og blanke, snøhvite, rosa eller grå – som sagt det er et spekter av farger i dette fenomenale saltfjellet, og vi har fått med oss dets fargerike historie.

Bilde: Deltakerne synger i saltgruvens katedral. Foto: Willy P.